Hunder lyver ikke

adminHund, Kiropraktikk

Jeg visste jeg fikk inn en aktiv hund fra hundekjører-miljøet den dagen, med en særdeles engasjert eier.

Dakota er en veltrent og seiersterk vorsteh-tispe, som eieren Inger-Lise Walle jobber mye med. Vi møttes på et foredrag jeg holdt. Problemstillingen til demohunden der, var at den ikke lenger likte å få klipt klørne. Inger-Lise hadde lagt merke til det samme hos Dakota, og ville gjerne se om jeg også kunne hjelpe henne med kiropraktikken.

Hvorfor skal du tenke over hundens reaksjon?

Potene er bygd for å fange opp og ta imot energien i motstanden de møter når de lander på underlaget. I tillegg er de bygd for å tåle at hunden går på veldig ulikt underlag.

Ser man nærmere på det nederste tå-leddet, er det fleksibelt i mange retninger. I tillegg utsettes leddene for store krefter i møte mellom hundens vekt, og bakken.

Dette kan gjøre at et eller flere av tå leddene får en låsning, altså begrenset bevegelighet. Hunden svarer med å endre litt på bevegelsene sine, noe en selv kanskje ikke legger merke til.  Derimot kan en veterinær med kiropraktikk/kiropraktor, både kjenne og se dette, før eieren merker noe.

Inger-Lise visste at ubehag under kloklipp kunne skyldes låsninger, og at Dakota kunne få hjelp. Du kan også trene deg opp på hva du skal se etter, og være med på å hjelpe hunden.

For mer informasjon, se bilde nedenfor med tips fra Fjellveterinæren. Der finner du en oversikt over noen signaler som viser når hunden kan ha godt av kiropraktikk.

Hadde Dakota låsninger, og fikk hun hjelp?

Dakotas bevegelser avslørte blant annet at hun ikke rullet over steget på poten høyre fremme (det vil si at hun ikke la kroppsvekten på poten i steget sitt på normal måte). I stedet brøt hun den belastningen som hadde gitt mest vekt på klørne, ved å løfte poten rett opp. Hun jukset rett og slett litt. Hun var også noe lav i rygglinjen ved 10. brystvirvelen, og sparket ikke så godt fra med venstre bakbein. Noe som overrasket meg, var at hun var noe øm i en del muskulatur, og at det faktisk var en del låsninger i bekken og rygg i tillegg.  Det er ikke negativt å finne ut dette, tvert imot!

Kanskje du har kjent at du ikke kan vri nakken like mye til begge sider, eller at du kan løfte ett kne høyere enn det andre? Det finnes mange som går til kiropraktor fordi de har jobber som påvirker kroppen negativt, men gjennom en service med individuelle intervaller tar de vare på kroppen. Aktive idrettsutøvere har et ofte et nettverk rundt seg, der kiropraktikk, fysioterapi og trening kombineres for best mulig resultat.

Dakota ble behandlet slik at leddene begynte å bevege seg rett igjen, og vi jobbet også med muskulaturen hennes. Når leddene beveger seg rett, får musklene mye mer ut av treningen også. Etter tre behandlinger var det ikke lenger problem å klippe klør på henne. Dermed har Inger-Lise fanget opp små signaler, og brukt det til å gi Dakota både bedre muligheter til å ta til seg trening og holde seg slitasjefri lengst mulig.

Ønsker du å lese mer om hvordan Inger-Lise opplevde behandlingen her, kan du følge denne linken:

http://www.hunden.no/blogg/blogg.html?bid=1736&blid=90277

Hva om du ser flere ting på din egen hund?

Vet du noe du stusser over hos den firbeinte? Kanskje de ikke lenger vil hoppe inn eller ut av bilen; eller springer saktere i nedover eller oppoverbakker? Eller andre ting på tipslisten? Kiropraktikken er et hjelpemiddel, både til å holde den friske kroppen aktiv, og til å være en del i rehabiliteringen ved sykdom.

De få pasientene som har kommet inn med alvorlige funn i kiropraktikken, har ofte en skade eller sykdom som gjør at kiropraktikk ikke hjelper. De har en diagnose. Noen trenger behandling, eventuelt operasjon for eksempelvis skulderskade eller patella-problem.

Kiropraktikken er til for å hjelpe deg og den firbeinte til best mulig livskvalitet. Kanskje du trener lydighet, og hunden ikke kan sette seg på linjen den skal, men blir skrå? Kanskje den river hinder i agility, eller blir halt under jakten? Da er en slik behandling med på å få den til å bruke kroppen bedre, og du leser signalene når det er aktuelt å få en behandling. Om det skulle vise seg å være en skade der også, har du oppdaget dette tidlig, slik at hunden kan få hjelp før det blir et kronisk problem.

Bildet viser en pointer som stiller et bakben lengre ut til siden enn det andre. Bakbeina blir her belastet ulikt i bruk.

Så om du lærer deg å se de små signalene, så kan du også hjelpe den firbeinte. Du har en gyllen mulighet til å forebygge feil bruk av kroppen, og få mest mulig ut av trening og aktivitet. Konkurrerer du, kan disse detaljene gjøre utslaget.

En ærlig respons

Hundene er herlige å jobbe med, for de kan ikke lyve om resultatet. De lyver heller ikke for deg, men som flokkdyr er det farlig å vise symptomer. Min oppgave er å se etter de minste signalene på ubehag og smerte hos dem, slik at de opplever at jeg lytter til deres smertegrense.

Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, er det ikke mulig å påvirke hundens respons på det jeg gjør. De kjenner ikke til placeboeffekten, så de som begynner å leke med andre eller springe bedre gjør det fordi de kan.

Derfor er det utrolig moro, og den beste lønn jeg kan få når de kommer tilbake med logrende haler, og stiller seg opp for at jeg skal ta på dem. Da har jeg gjort meg fortjent til tilliten deres.

Bilde: Varg tar imot behandling av låsninger i poten.

Varg tar imot behandling av låsninger i poten.